Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland

Abstract

Basert på tidligere undersøkelser i Teigdalselva ble det i 2013 vedtatt a utføre habitattiltak i elven for å avbøte negative effekter av regulering. En kartlegging av Teigdalselva avdekket behovet for habitattiltak på minst 3 ulike strekninger. Elvebunnen på disse tre strekningene var «steril» og hadde lav kompleksitet og dermed få standplasser og skjulesteder for bade ungfisk og gytefisk. Egnede habitattiltak var ledebuner (strømsettere), utlegg av blokker og steiner, uttak av løsmasser og rotvelting av noen trær langs elvebredden. Hensikten med de foreslåtte habitattiltakene i Teigdalselva har vært a bedre forholdene for gyting, samt å øke hulromkapasiteten i elvebunnen for å gi økt kvalitet på leveområdene for ungfisk. Evaluering av habitattiltakene har vist at tiltakene gav økt fiskeproduksjon på disse områdene. Det ble funnet høyere tettheter av bade årsunger og eldre ungfisk i de habitatjusterte områdene enn det ble funnet på referansestrekningene. Samtlige strømsettere har ført til en bedre romlig fordeling av gytemuligheter for sjøaure i øvre del av Teigdalselva. Undersøkelsene av eggoverlevelsen viste at det var en høy overlevelse ved disse strømsetterne. Det kunne med fordel ha vært plassert ut flere blokker og steiner i elvebunnen for a øke omfanget av tiltakene og dermed habitatkvaliteten i de sterile områdene. En analyse av det totale tilgjengelige arealet på de tre områdene, viser at habitattiltakene kun utgjør 2 % av dette arealet. Dette betyr at habitattiltakene har en liten effekt på totalproduksjonen av fisk i Teigdalselva. Habitattiltakene har vist at de har fungert som tiltenkt, men for at produksjonen av fisk skal økes nevneverdig i aktuelle omrader, må omfanget av tilsvarende habitattiltak økes betraktelig. Dette vil trolig forsterke miljøtiltaket ytterligere og trolig føre til en Iangt høyere fiskeproduksjon.