Gaming the system and accountability relations: Negative side-effects of activity-based funding in the Norwegian hospital system
Working paper
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/7829Utgivelsesdato
2012-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Performance management systems are introduced to enhance efficiency and effectiveness in public sectors across the world. We examine four «scandals» cases related to coding practice in Norwegian hospitals followed by performance audits by the Auditor General and a national revision of the system of coding practices. The experience with activity-based financing schemes in combination with the DRG system from Norwegian healthcare, is that such systems create loopholes or opportunities for behavior that undermine both the very ambitions of performance management systems and trust-based management logics. A multiplicity of accountability mechanisms are employed to redeem the problem, but have yet to be successful: The organizational fragmentation and the institutional complexity that challenges the success of performance management also seem to challenge to merits of accountability as a means to resolve negative side-effects I offentlig sektor verden rundt introduseres mål- og resultatstyringsverktøy gjerne for å bedre måloppnåelse og kostnadseffektivitet. Vi undersøker fire «skandalesaker» relatert kodepraksis og aktivitetsbasert finansiering i norske sykehus, i tillegg til en revisjon foretatt av Riksrevisjonen og en nasjonal gjennomgang av kodepraksis i norske sykehus. Erfaringen med aktivitetsbasert finansiering og DRG-systemet i norsk helsevesenet er at disse systemene bidrar til å skape smutthull eller mulighet for adferd som undergraver både målsettingene med resultatstyringsverktøy og den tillitsbaserte styringslogikken som dels har preget norsk offentlig sektor. En rekke sammensatte ansvarsmekanismer settes i gang for å bøte på disse problemene, men disse har ikke vært særlig effektive: Den organisatoriske fragmenteringen og institusjonelle kompleksiteten som utfordrer resultatstyringens egenskaper bidrar også til å utfordre nytten av ansvarsmekanismene som ideelt sett skal løse problemer med negative sideeffekter.