| dc.description.abstract | Som en følge av Eidfjord Nord reguleringen ble vannføringen i Bjoreio i Eidfjordvassdraget redusert. I det opprinnelige manøvreringsreglementet for reguleringen ble det gitt et krav om å opprettholde en minstevannføring på 12 m³/s i Vøringfossen i perioden 1. juni-15. september. Det ble ikke gitt krav om minstevannføring resten av året, og lave vannføringer har vært ansett som en flaskehals for bestandene av laks og sjøaure i vassdraget. For å bedre situasjonen for fiskebestandene har det etter tillatelse fra NVE vært prøvd ut midlertidige endringer i manøvreringsreglement i vassdraget fra 2007. Disse har hatt som formål å flytte noe av minstevannføringen fra sommersesongen til perioder med lite vann resten av året. Det er åpnet for vilkårsrevisjon av Eidfjord Nord reguleringen, og for å styrke det faglige grunnlaget for arbeidet med revisjon er det utført en kartlegging av habitatforholdene og av vanndekt areal i Bjoreio. Bjoreio har en forholdvis bratt fallgradient (2,9 %), og elven er dominert av elveklassene stryk og kvitstryk. Elvebunnen er preget av storsteinet bunnsubstrat, dominert av blokk (76 % dekningsgrad) og stein (18 %), og med lavt innslag av grus (< 3 %). Skjulmålinger av elvebunnen tilsier av skjulforhold for ungfisk er middels til gode i store deler av vassdraget. Gjennomsnitt av vektet skjul fra skjulmålingene var 7,1. Det er forholdvis lite tilgjengelig gytesubstrat (0,7 % av elvearealet), men det finnes gytemuligheter på små partier og «lommer» der det finnes egnet grus og stein spredt i elven. Gytemulighetene kan totalt sett klassifiseres som lite til middels, og gytehabitat synes å være den største habitatflaskehalsen for fiskeproduksjon i vassdraget. Det anbefales at gyteområdet ved Steinberg bru hølen vedlikeholdes, og at en forsøker å legge ut gytegrus ved Kløvahølen. Vanndekt areal på den lakseførende elvestrekningen i Bjoreio ble kartlagt ved bruk av drone ved fem ulike tidspunkt og vannføringer. Vanndekt areal ble beregnet å være 83 531 m2 ved laveste vannføring (1,2 m3/s ved målested Blåsteinen) og 120 782 m2 ved høyeste vannføring (12,1 m3/s ved målested Høl). Målingene viser at vanndekt areal øker forholdvis raskt i intervallet 1-3 m3/s, for deretter å flate ut ved økende vannføringer. Basert på en modell tilpasset sammenhengen, ble vanndekt areal beregnet å øke med 12,4 % når vannføringen øker fra 1 til 2 m3/s, og med 1,2 % når vannføringen økte fra 11 til 12 m3/s. Kurveforeløpet er ikke kjent for vannføringer lavere enn 1 m3/s, men det kan antas at kurven vil bli brattere ved lavere vannføringer og at en stadig større del av elvearealet da tørrlegges. Kartleggingen av vanndekt areal tilsier at det er et potensial for å øke ungfiskproduksjon i vassdraget ved å øke vannføringen i vinterperioden. Effekten forventes være størst ved å øke vannføringen i perioden da tilsiget ellers er lavt, og effekten vil trolig vil avta når vannføringer overstiger om lag 2-3 m3/s. Hvor stort vannvolum som bør slippes og ønsket vannføringsmål på den lakseførende strekningen bør ses i sammenheng med tilgjengelig vannvolum for slipp. En høyere vannføring kan enten økes ved å øke vannslippet om vinteren, eller ved at den tilgjengelige vannmengden slippes fleksibelt avhengig av det øvrige tilsiget i vassdraget. En reduksjon i vannføring fra 12 til 11 m3/s synes å ha liten effekt på vanndekt areal, og tilsier at positive effekten ved å øke vannføringen vinterstid vil overstige den negative effekten av å redusere minstevannføringen sommerstid. | |
