| dc.description.abstract | Sedimentet i en innsjø består av uorganiske og organiske komponenter som tilføres utenfra eller som har sitt opphav i prosesser i vannmassene i innsjøen. Sammen med annet partikulært materiale blir rester av organismer som har levd i innsjøvannet avsatt i sedimentene, lag på lag, år etter år. Sedimentet blir dermed en "historiebok", som inneholder informasjon om tidligere tiders tilstand og utvikling i innsjøen. Analyse av biologiske og kjemiske indikatorer i ulike lag i sedimentet vil dermed gi informasjon om tilstanden i innsjøen i ulike tidsperioder. I de øverste lagene vil nåtilstanden gjenspeiles, mens de dypere lagene vil gi informasjon om tidligere tiders tilstand.
Et felles trekk for eutrofe innsjøer i Norge er at en ikke har tilgang på uberørte lokaliteter av samme vanntype, noe som gjør det vanskelig å fastsette hva som er naturgitte bakgrunnsnivåer for næringsstoffer i innsjøene. Slik kunnskap er viktig både for å fastsette realistiske miljømål og for å vurdere tålegrenser og avlastningsbehov. Det vil også være avgjørende i relasjon til Vannrammedirektiv, der avvik fra naturtilstanden benyttes for fastsettelse av økologisk status. En mulig måte å belyse dette på, er å kartlegge innsjøens historiske utvikling gjennom analyse av sedimentkjerner. Ofte vil dette være den eneste mulighet en har for å få informasjon om den opprinnelige tilstanden i en innsjø. Data fra slike undersøkelser vil også ha kulturhistorisk interesse siden de kan belyse når utviklingen i landbruk og i kulturlandskap fikk betydning for tilstanden i et vassdrag. | nb_NO |
